Det finnes ingen fasit på hva som er god brukervennlighet – det kommer an på både type løsning og målgrupper.

Det finnes imidlertid noen sjekkpunkter som kan være lure å ha i bakhodet.

1Prioritér det viktigste innholdet

Hva vil du at brukeren skal gjøre? Hvorfor kommer brukeren til nettstedet ditt? Pass på å ikke gjemme det viktigste innholdet bak alle de tingene organisasjonen din har på hjertet.

I de aller fleste tilfellene er 80% av brukerne dine interessert i 20% av innholdet. Dette er uavhengig av om du representerer en liten bedrift, kommune, et sykehus, en bank eller et oljeselskap.

Derfor bør du ikke prøve å svare på alle tenkelige og mindre tenkelige spørsmål brukeren din kan ha – du roter det bare til. Løs heller de oppgavene brorparten trenger, først og fremst.

  • Hvis du vil at brukeren skal registrere seg, sørg for at registreringsskjemaet ligger ”rett i fleisen” og ikke kan overses – og pass på at selve skjemaet er enkelt å fylle ut og ikke spør etter mer informasjon enn helt nødvendig.
  • Hvis de fleste brukerne lurer på åpningstidene eller ønsker å kontakte deg, sørg for at denne informasjonen er lett å finne.
  • Hvis flertallet skal søke om byggetillatelse eller barnehageplass, gjør det enkelt for dem og legg til rette for en informativ og smertefri prosess!

Nettsiden til Utlendingsdirektoratet er et godt eksempel på et design som er gjort ut i fra brukerens behov. Her er innholdet delt inn i ulike situasjoner: Skal søke, har søkt, har fått svar, skal fornye. Ikke tilfeldig.

Skjermdump fra udi.no

Sannsynligheten for at de som besøker siden «Barnehageplass» hos Haugesund Kommune enten skal søke om barnehageplass, endre på søknaden sin eller si opp plassen, er stor.

Derfor er det antakelig ikke så lurt å starte siden med å fortelle brukeren hva en barnehage er for noe…

Antakelig bedre å gå rett på sak og gir brukeren det hun er ute etter, så blir det mindre telefoner fra folk som ikke finner frem. Skjermdump fra Haugesund kommune

2 Hold det enkelt – ikke mer enn hva brukeren trenger

For mange er Outlook mer enn et mailprogram, jeg vet, men for min del er jeg mest opptatt av å skrive, sende, motta og søke i mail. I ny og ne vil jeg lage en fraværsmelding.

Jeg trenger derfor ikke de mange hundre funksjonene Outlook tilbyr meg, iallefall ikke tilbudt på samme nivå som de mest brukte. Mengden funksjoner skygger for de viktigste oppgavene, og gjør det vanskeligere å finne frem.

Jeg anslår at jeg bruker 5% av funksjonaliteten i Outlook. Og da tar jeg godt i.

Kjære Outlook, vær så snill å slanke deg og ton ned alle de ekstra funksjonene. Sånn ca 90% av dem?

3Vær konsistent og bruk stilsett

Konsistent navigasjon og stilsett gjør det enklere for brukeren å navigere i løsningen din, mens inkonsistent design ofte skaper forvirring.

Hvis «Neste»-knappen stadig hopper, og kanskje bytter plass med «Avbryt»-knappen, er sjansen stor for at du avbryter en prosess du ikke mente å avbryte.

Hvis «Avbryt»-knappen er for stor, og ligger for nært andre viktige funksjonsknapper, er igjen sjansen stor for at du klikker på knappen uten at du vil det.

Hvis menyen bytter plass, plutselig ser helt annerledes ut, eller forsvinner, kan du få problemer med å finne frem eller tilbake. Det samme gjelder dersom knapper og elementer med samme funksjon har ulike farge eller skrifttype.

  • La faste elementer som hovedmeny og brødsmulesti (som viser hvor i løsningen du befinner deg) ligge på samme sted på alle sider.
  • Plassér Neste og Avbryt-knappene på samme sted på alle sider i en prosess.
  • Vær konsistent i bruk av farger, fonter og skriftstørrelser. Lag regler. Det vil gi et behageligere inntrykk og gjøre det enklere for brukeren å lese og forstå innholdet.
  • Skill ut handlingsdriverne – de som skal få brukeren til å gjøre noe (for eksempel bestille noe, registrere seg, fylle ut et skjema, eller kontakte deg).

I publiseringsløsningen WordPress er knapper grå som standard. Viktige knapper er skilt ut med tydelig blåfarge. Du vil ikke publisere innlegget ved en feil før du er klar for det.

Skjermdump fra WordPress

Skjermdump fra WordPress

På denne siden hos Skatteetaten er handlingsdriveren knappen «Levere flyttemelding». Denne er tydelig skilt ut fra andre lenker, menyer og knapper, og er noe av det første du ser på siden.

Skjermdump fra skatteetaten.no

4Bruk beskrivende knapper og lenker

Et klikkbart element skal være beskrivende, og fungere som et tydelig veiskilt. I følge American Psychological Association skal brukeren kunne ”lukte seg frem” til hva hun får når hun klikker. I de fleste tilfeller bør du unngå lenker og knapper som heter ”Les mer” og ”Klikk her”.

Nettstedet klikk.no er gode på lenketekster. De:

  • gir lenkene beskrivende navn («lukten av informasjon»)
  • gir lenkene en tydelig farge som skiller seg ut fra resten av teksten.
  • plasserer lenkene i teksten i stedet for i egne lenkebokser. Dette gjør at leseren legger bedre merke til dem, og forstår umiddelbart konteksten.

Skjermdump fra klikk.no

Lenker videre bør plasseres der hvor brukeren er.  Ikke si «Søknadsskjemaet finner du i menyen oppe til høyre». Hvorfor kan jeg ikke heller få en lenke eller knapp til søknadsskjemaet her-og-nå?

Her bør man heller lenke til søknadsskjemaet der hvor man snakker om søknadsskjemaet.

Her bør man heller lenke til søknadsskjemaet der hvor man snakker om søknadsskjemaet.

5Vær bevisst på tonen i språket ditt

Tonen du bruker er veldig viktig, fordi den signaliserer noe. Gjennom tonebruk kan du velge om du skal ha et formelt forhold til brukeren din, om du vil skape nærhet, være personlig, oppfattes som tøff, interessant, hjelpsom, akademisk, vennlig, moderlig.

Hvilken tone som er riktig kommer an på. Det viktige er at du er bevisst tonen du skriver med, og at du er konsekvent i bruken av den.

Er det ikke hyggeligere å bli møtt av et slikt skjema:

Skudenes & Aakra Sparebank skriver i en lett og hyggelig tone, som kler deres personlige stil.

enn et slikt:

Dette er stivere i tonen, og mangler personlighet. De røde stjernene får Nordea til å fremstå litt strengere enn nødvendig.

DNB er konsise og tydelige, det er bra. De har valgt en mer formell tone enn Skudenes & Aakra Sparebank, og kan virke litt strenge med bruk av utropstegn og uthevede bokstaver.

Skjermdump fra dnb.no

Det viktigste for å lage et godt brukervennlig nettsted eller datasystem er å bruke sunn fornuft og å ha empati for sluttbrukeren. Aldri slutt å spørre deg selv hvordan du tror produktet ditt oppleves. Aldri slutt å spørre sluttbrukeren selv, for eksempel ved å gjennomføre en enkel brukertest.

Statens nye krav til universell utforming bidrar til å lage brukervennlige løsninger for alle. Pål har skrevet om hva disse kravene betyr for deg og meg.