Fem enkle grep for et mer brukervennlig nettsted

Det finnes ingen fasit på hva som er god brukervennlighet – det kommer an på både type løsning og målgrupper.

Det finnes imidlertid noen sjekkpunkter som kan være lure å ha i bakhodet.

1Prioritér det viktigste innholdet

Hva vil du at brukeren skal gjøre? Hvorfor kommer brukeren til nettstedet ditt? Pass på å ikke gjemme det viktigste innholdet bak alle de tingene organisasjonen din har på hjertet.

I de aller fleste tilfellene er 80% av brukerne dine interessert i 20% av innholdet. Dette er uavhengig av om du representerer en liten bedrift, kommune, et sykehus, en bank eller et oljeselskap.

Derfor bør du ikke prøve å svare på alle tenkelige og mindre tenkelige spørsmål brukeren din kan ha – du roter det bare til. Løs heller de oppgavene brorparten trenger, først og fremst.

Nettsiden til Utlendingsdirektoratet er et godt eksempel på et design som er gjort ut i fra brukerens behov. Her er innholdet delt inn i ulike situasjoner: Skal søke, har søkt, har fått svar, skal fornye. Ikke tilfeldig.

Sannsynligheten for at de som besøker siden «Barnehageplass» hos Haugesund Kommune enten skal søke om barnehageplass, endre på søknaden sin eller si opp plassen, er stor.

Derfor er det antakelig ikke så lurt å starte siden med å fortelle brukeren hva en barnehage er for noe…

2 Hold det enkelt – ikke mer enn hva brukeren trenger

For mange er Outlook mer enn et mailprogram, jeg vet, men for min del er jeg mest opptatt av å skrive, sende, motta og søke i mail. I ny og ne vil jeg lage en fraværsmelding.

Jeg trenger derfor ikke de mange hundre funksjonene Outlook tilbyr meg, iallefall ikke tilbudt på samme nivå som de mest brukte. Mengden funksjoner skygger for de viktigste oppgavene, og gjør det vanskeligere å finne frem.

Jeg anslår at jeg bruker 5% av funksjonaliteten i Outlook. Og da tar jeg godt i.

3Vær konsistent og bruk stilsett

Konsistent navigasjon og stilsett gjør det enklere for brukeren å navigere i løsningen din, mens inkonsistent design ofte skaper forvirring.

Hvis «Neste»-knappen stadig hopper, og kanskje bytter plass med «Avbryt»-knappen, er sjansen stor for at du avbryter en prosess du ikke mente å avbryte.

Hvis «Avbryt»-knappen er for stor, og ligger for nært andre viktige funksjonsknapper, er igjen sjansen stor for at du klikker på knappen uten at du vil det.

Hvis menyen bytter plass, plutselig ser helt annerledes ut, eller forsvinner, kan du få problemer med å finne frem eller tilbake. Det samme gjelder dersom knapper og elementer med samme funksjon har ulike farge eller skrifttype.

I publiseringsløsningen WordPress er knapper grå som standard. Viktige knapper er skilt ut med tydelig blåfarge. Du vil ikke publisere innlegget ved en feil før du er klar for det.

Skjermdump fra WordPress

På denne siden hos Skatteetaten er handlingsdriveren knappen «Levere flyttemelding». Denne er tydelig skilt ut fra andre lenker, menyer og knapper, og er noe av det første du ser på siden.

4Bruk beskrivende knapper og lenker

Et klikkbart element skal være beskrivende, og fungere som et tydelig veiskilt. I følge American Psychological Association skal brukeren kunne ”lukte seg frem” til hva hun får når hun klikker. I de fleste tilfeller bør du unngå lenker og knapper som heter ”Les mer” og ”Klikk her”.

Nettstedet klikk.no er gode på lenketekster. De:

Lenker videre bør plasseres der hvor brukeren er.  Ikke si «Søknadsskjemaet finner du i menyen oppe til høyre». Hvorfor kan jeg ikke heller få en lenke eller knapp til søknadsskjemaet her-og-nå?

Her bør man heller lenke til søknadsskjemaet der hvor man snakker om søknadsskjemaet.

5Vær bevisst på tonen i språket ditt

Tonen du bruker er veldig viktig, fordi den signaliserer noe. Gjennom tonebruk kan du velge om du skal ha et formelt forhold til brukeren din, om du vil skape nærhet, være personlig, oppfattes som tøff, interessant, hjelpsom, akademisk, vennlig, moderlig.

Hvilken tone som er riktig kommer an på. Det viktige er at du er bevisst tonen du skriver med, og at du er konsekvent i bruken av den.

Er det ikke hyggeligere å bli møtt av et slikt skjema:

enn et slikt:

DNB er konsise og tydelige, det er bra. De har valgt en mer formell tone enn Skudenes & Aakra Sparebank, og kan virke litt strenge med bruk av utropstegn og uthevede bokstaver.

Det viktigste for å lage et godt brukervennlig nettsted eller datasystem er å bruke sunn fornuft og å ha empati for sluttbrukeren. Aldri slutt å spørre deg selv hvordan du tror produktet ditt oppleves. Aldri slutt å spørre sluttbrukeren selv, for eksempel ved å gjennomføre en enkel brukertest.

Statens nye krav til universell utforming bidrar til å lage brukervennlige løsninger for alle. Pål har skrevet om hva disse kravene betyr for deg og meg.